Monday, November 10, 2008

Ikke verdt en Assignat

I 1789 etter den franske revolusjonen, hadde Frankrike mye gjeld og store budsjett underskudd. Kapital var borte og overklassen hadde emigrert. Økonomien stod stille. Behovet for å få hjulene i gang var stor.
En kjapp fiks for problemet trengtes. Mens sparing og selvfornektelse var den naturlige veien å gå for å stable landet på beina igjen, var det mange som ropte på enklere løsninger.
Med stor fanfare introduserte det nye franske regimet en ny valuta, Assignat, som var backet av en tredel av landets beste landområder, som hadde blitt konfiskert fra kirken og adelen. Riktignok var mange av landets ledere klar over faren ved dette, men i offentlige debatter overbeviste en av Europas mest avanserte kulturer seg selv om at nettopp fordi de var avanserte, så ville de klare det ingen noensinne hadde klart før dem, nemlig å sirkulere en valuta som ikke var konvertibel til gull eller sølv.
Perioden fra 1790 til 1797 var en forferdelig tid for den franske befolkningen. Valutaen fallt til praktisk talt null mens den franske regjeringen strittet imot gjennom innføring av priskontroller til et lavpunkt med fengelsstraff opp til fire år hvis man gjentatte ganger i tale eller skrift ytret seg negativt mot landets papir valuta. Resultat av eksperimentet var at middelklassen mistet alt de hadde mens en liten overklasse i byene ble styrtrike. Handel og produksjon stoppet opp. Sparing var umulig, samfunnet ble fullstendig demoralisert. Korrupsjon florerte blant høye funsksjonærer. Rike menns kvinner utmerket seg gjennom ekstravaganse, som deres menn måtte betale for. Tilitt til egne impulser og tradisjoner forsvant. Patriotisme ble byttet ut med kynisme. Det fantes ikke håp.
Da Napoleon tok over var landets regjering konkurs, innkreving av skatter var håpløst, landet befant seg i krig på flere fronter og hæren hadde ikke blitt betalt på flere måneder. I første regjeringsmøte ble Bonaparte spurt hva han hadde tenkt å gjøre. Han svarte: Jeg vil betale utgifter i cash (altså i gull eller sølv) eller jeg betaler ikke i det hele tatt. Ved senere anledninger skal han ha blitt spurt om han ville utstede papirpenger igjen, men han nektet. Etter Waterloo, med fremmede makters hærer på eget territorium og enorme militære utgifter, var det såvidt tilgang på spesie gjaldt, ingen alvorlig mangel.

Denne artikkelen er basert på Andrew D. Whites bok "Fiat Money Inflation In France - How It Came, What It Brought, How It Ended".
Parallellene til dagens samfunn er slående: Det blir stadig vanskeligere å tjene til livets oppholde ved å arbeide mens interesse for spekulasjon, som bedre kan beskrives som gambling, øker. Forskjellene mellom rike og fattige øker. For å sitere Daryl Rober Schoon: Menneskeheten står på kanten til en ufattelig katastrofe, på kanten til en katastrofe som vi aldri har opplevd. Grunnen er inneboende økonomiske selvmotsigelser. Systemet bygget på gjeldspenger istedet for gull og sølv vil kollapse.
Daryl Robert Schoons tale er her:

Del 1

Del 2

Del 3

Del 4

1 comment:

  1. Napoleon er forsatt en helt i Frankrike, men her i norge er Napoleon fremstilt som en skurk.
    Den delen av historen du skriver om her er ikke så kjent, og det er glimmrende at du tar det opp her.
    Napolion kjente til Rothschilds kontroll over mydigheter, og er sitert på følgende:
    Hånden som gir er over hånden som får.
    Altså, de som finansierer myndigheter er over myndighetene...

    ReplyDelete