Ingen ting sjokkerer meg lenger når jeg leser dagspressen. Det er vanskelig å finne land som ikke beslutter redningspakker eller senker rentene og reservekrav for utlån.
Kina besluttet i dag å senke rentene og reserve kravene til utlån for å stimulere økonomien.
Europa beslutter en redingspakke på 200 milliarder Euro.
Det spekuleres i at flere vestlige land, som blant annet
England vil gå konkurs.
I USA vil man garantere råtne lån til over 7 trillioner dollar. Hele den amerikanske økonomien er på ca. 14 trillioner dollar.
Argentina, som kan være på god vei til å krasje for andre gang på ti år, beslutter også en redningspakke.
I Norge gis redningspakker til eksport industrien, og Gjedrem vil sette ned rentene for å hjelpe boliglånskunder. Det samme skjer i USA. Hvis rentene på boliglån går for høyt, da vil folk få problemer med å betjene lånene, og det vil skape problemer ikke bare i boligmarkedet, men også i markedet for papirer basert på boliglån og for bankene. Det er tydelig at man ønsker å trekke en linje i sanden her. Problemet er bare at der er for sent. All verdens redningspakker vil ikke kunne plastre over det faktum at vi har konsumert for mye og spart for lite. Regningen skal nå betales, spørsmålet er med hva ? Pengene er brukt opp til konsum av og til å betale altfor høye priser på boliger og hytter. De insolvente bankene låner ikke ut penger lenger. Dette skal nå tvinges i gang igjen ved å sette ned renta. Konsekvensen av disse handlingene vil være et skred av konkurser etter hvert som økonomien går helt i kne og mye høyere inflasjon.
Desverre må vi belage oss på å vasse til knes til redningspakker. Istedet for å ta konsekvensene av uansvarlige handlinger stappes mer opium ned i halsen på folket. Ti stille og konsumer ! Smellen som kommer blir verre.
For å sitere Jim Rogers, det beste våre såkalte ledere kan gjøre er å la oss være i fred. Marc Faber sier at økonomien er i ferd med å klappe sammen. Han sier han liker gull fordi det er en valuta som ikke har tredje parts risiko knyttet til seg.
Jeg sier nei til mer redningspakke-møkk, men siden udugelige politikere ikke hører på meg, så kjøper jeg så mye gull og sølv jeg klarer. Æsop (han som skrev Æsops fabler) skal ha sagt at småtyver henges mens de virkelig store skurkene får høye hverv og belønnes fyrstelig. Historien gjentar seg. Men de som vet å beskytte seg kjøper gull og sølv.
Wednesday, November 26, 2008
Sunday, November 23, 2008
Vendepunkt for gull og sølv
Fredag så spot prisene på gull og sølv gå opp med 7.6 % og 8.1 %. Torsdag 20 November var options expiry på Comex gull og sølv. Så og si alle call opsjonene utløp out-of-the-money den dagen, som er en merkelig hendelse.
Vi kommer til å se gull tilbake til 1000 dollar ved juletider, sølv burde hente seg opp til 15-20 dollar ganske raskt. Det er også mulig at Comex ikke klarer å levere fysisk metall hvis mange står og vil ha leveranse, hvis dette skjer, kan vi gå over i et cash market for gull og sølv.
Situasjonen i økonomien er prekær for å si det mildt. AIG er tilbake for en tredje (!!!) bailout, en stor tysk bank satte nytt kursmål for GM på 0 dollar. Citi vil ikke klare seg uten hjelp bra regjeringen. 2008 har vært et utrolig år hvor USA har nasjonalisert store deler av bank og finansindustrien, nestemann er bilindustrien i Detroit. Et annet tegn på at tilliten til finanssystemet faller er at internasjonale fraktrater har brutt sammen fordi selgerne av varer ikke lenger stoler på letter of credit som utstedes for å betale. Argumentene for å eie gull og sølv er ekstremt gode. Den reale økonomien går i oppløsning, stadig fler snakker om depresjon. Og ikke bare det, men depresjonen som kommer kan bli verre enn den i 30 årene. Grunnen er at i 30 årene levde flere av landbruk og var i større grad selvforskynte. Idag lever de fleste i store byer og er avhengige av et system for leveranse av varer som er integrert i finanssystemet. 2009 vil bli året hvor offentligheten vender seg mot gull og sølv for å bevare velstand, en funksjon to metallene alltid har hatt opp gjennom historien, med unntak av fom 1872 for sølv og 1971 for gull, som var årstallene hvor de ble "demonetarisert".
Måtte du leve i interessante tider, for å bruke et gammelt kinesisk ordtak. De kommende årene kan faktisk bli en periode hvor gull og sølv oppfattes som penger, og f,eks Kina eller Russland går over på en gullstandard. Skulle dette skje, vil papirpenger devalueres ekstremt nedover som gjør det mulig å nedbetale all gjeld. Det betyr selvsagt en radikal reduksjon av levestandarden, spesielt i vesten, fordi alt blir mye dyrere. Forhåpentligvis betyr dette at vi går tilbake til en økonomi sentrert mer rundt produksjon enn tjenesteytende næringer. Det betyr også at folk vil sky gjeld som pesten og spare istedenfor å konsumere. Alt dette har bl.a Peter Schiff prognostisert i flere år. Han har hatt rett så langt. Jeg tror hans spådommer vil fortsette å gå i oppfyllelse fremover.
Vi kommer til å se gull tilbake til 1000 dollar ved juletider, sølv burde hente seg opp til 15-20 dollar ganske raskt. Det er også mulig at Comex ikke klarer å levere fysisk metall hvis mange står og vil ha leveranse, hvis dette skjer, kan vi gå over i et cash market for gull og sølv.
Situasjonen i økonomien er prekær for å si det mildt. AIG er tilbake for en tredje (!!!) bailout, en stor tysk bank satte nytt kursmål for GM på 0 dollar. Citi vil ikke klare seg uten hjelp bra regjeringen. 2008 har vært et utrolig år hvor USA har nasjonalisert store deler av bank og finansindustrien, nestemann er bilindustrien i Detroit. Et annet tegn på at tilliten til finanssystemet faller er at internasjonale fraktrater har brutt sammen fordi selgerne av varer ikke lenger stoler på letter of credit som utstedes for å betale. Argumentene for å eie gull og sølv er ekstremt gode. Den reale økonomien går i oppløsning, stadig fler snakker om depresjon. Og ikke bare det, men depresjonen som kommer kan bli verre enn den i 30 årene. Grunnen er at i 30 årene levde flere av landbruk og var i større grad selvforskynte. Idag lever de fleste i store byer og er avhengige av et system for leveranse av varer som er integrert i finanssystemet. 2009 vil bli året hvor offentligheten vender seg mot gull og sølv for å bevare velstand, en funksjon to metallene alltid har hatt opp gjennom historien, med unntak av fom 1872 for sølv og 1971 for gull, som var årstallene hvor de ble "demonetarisert".
Måtte du leve i interessante tider, for å bruke et gammelt kinesisk ordtak. De kommende årene kan faktisk bli en periode hvor gull og sølv oppfattes som penger, og f,eks Kina eller Russland går over på en gullstandard. Skulle dette skje, vil papirpenger devalueres ekstremt nedover som gjør det mulig å nedbetale all gjeld. Det betyr selvsagt en radikal reduksjon av levestandarden, spesielt i vesten, fordi alt blir mye dyrere. Forhåpentligvis betyr dette at vi går tilbake til en økonomi sentrert mer rundt produksjon enn tjenesteytende næringer. Det betyr også at folk vil sky gjeld som pesten og spare istedenfor å konsumere. Alt dette har bl.a Peter Schiff prognostisert i flere år. Han har hatt rett så langt. Jeg tror hans spådommer vil fortsette å gå i oppfyllelse fremover.
Monday, November 10, 2008
Ikke verdt en Assignat
I 1789 etter den franske revolusjonen, hadde Frankrike mye gjeld og store budsjett underskudd. Kapital var borte og overklassen hadde emigrert. Økonomien stod stille. Behovet for å få hjulene i gang var stor.
En kjapp fiks for problemet trengtes. Mens sparing og selvfornektelse var den naturlige veien å gå for å stable landet på beina igjen, var det mange som ropte på enklere løsninger.
Med stor fanfare introduserte det nye franske regimet en ny valuta, Assignat, som var backet av en tredel av landets beste landområder, som hadde blitt konfiskert fra kirken og adelen. Riktignok var mange av landets ledere klar over faren ved dette, men i offentlige debatter overbeviste en av Europas mest avanserte kulturer seg selv om at nettopp fordi de var avanserte, så ville de klare det ingen noensinne hadde klart før dem, nemlig å sirkulere en valuta som ikke var konvertibel til gull eller sølv.
Perioden fra 1790 til 1797 var en forferdelig tid for den franske befolkningen. Valutaen fallt til praktisk talt null mens den franske regjeringen strittet imot gjennom innføring av priskontroller til et lavpunkt med fengelsstraff opp til fire år hvis man gjentatte ganger i tale eller skrift ytret seg negativt mot landets papir valuta. Resultat av eksperimentet var at middelklassen mistet alt de hadde mens en liten overklasse i byene ble styrtrike. Handel og produksjon stoppet opp. Sparing var umulig, samfunnet ble fullstendig demoralisert. Korrupsjon florerte blant høye funsksjonærer. Rike menns kvinner utmerket seg gjennom ekstravaganse, som deres menn måtte betale for. Tilitt til egne impulser og tradisjoner forsvant. Patriotisme ble byttet ut med kynisme. Det fantes ikke håp.
Da Napoleon tok over var landets regjering konkurs, innkreving av skatter var håpløst, landet befant seg i krig på flere fronter og hæren hadde ikke blitt betalt på flere måneder. I første regjeringsmøte ble Bonaparte spurt hva han hadde tenkt å gjøre. Han svarte: Jeg vil betale utgifter i cash (altså i gull eller sølv) eller jeg betaler ikke i det hele tatt. Ved senere anledninger skal han ha blitt spurt om han ville utstede papirpenger igjen, men han nektet. Etter Waterloo, med fremmede makters hærer på eget territorium og enorme militære utgifter, var det såvidt tilgang på spesie gjaldt, ingen alvorlig mangel.
Denne artikkelen er basert på Andrew D. Whites bok "Fiat Money Inflation In France - How It Came, What It Brought, How It Ended".
Parallellene til dagens samfunn er slående: Det blir stadig vanskeligere å tjene til livets oppholde ved å arbeide mens interesse for spekulasjon, som bedre kan beskrives som gambling, øker. Forskjellene mellom rike og fattige øker. For å sitere Daryl Rober Schoon: Menneskeheten står på kanten til en ufattelig katastrofe, på kanten til en katastrofe som vi aldri har opplevd. Grunnen er inneboende økonomiske selvmotsigelser. Systemet bygget på gjeldspenger istedet for gull og sølv vil kollapse.
Daryl Robert Schoons tale er her:
Del 1
Del 2
Del 3
Del 4
En kjapp fiks for problemet trengtes. Mens sparing og selvfornektelse var den naturlige veien å gå for å stable landet på beina igjen, var det mange som ropte på enklere løsninger.
Med stor fanfare introduserte det nye franske regimet en ny valuta, Assignat, som var backet av en tredel av landets beste landområder, som hadde blitt konfiskert fra kirken og adelen. Riktignok var mange av landets ledere klar over faren ved dette, men i offentlige debatter overbeviste en av Europas mest avanserte kulturer seg selv om at nettopp fordi de var avanserte, så ville de klare det ingen noensinne hadde klart før dem, nemlig å sirkulere en valuta som ikke var konvertibel til gull eller sølv.
Perioden fra 1790 til 1797 var en forferdelig tid for den franske befolkningen. Valutaen fallt til praktisk talt null mens den franske regjeringen strittet imot gjennom innføring av priskontroller til et lavpunkt med fengelsstraff opp til fire år hvis man gjentatte ganger i tale eller skrift ytret seg negativt mot landets papir valuta. Resultat av eksperimentet var at middelklassen mistet alt de hadde mens en liten overklasse i byene ble styrtrike. Handel og produksjon stoppet opp. Sparing var umulig, samfunnet ble fullstendig demoralisert. Korrupsjon florerte blant høye funsksjonærer. Rike menns kvinner utmerket seg gjennom ekstravaganse, som deres menn måtte betale for. Tilitt til egne impulser og tradisjoner forsvant. Patriotisme ble byttet ut med kynisme. Det fantes ikke håp.
Da Napoleon tok over var landets regjering konkurs, innkreving av skatter var håpløst, landet befant seg i krig på flere fronter og hæren hadde ikke blitt betalt på flere måneder. I første regjeringsmøte ble Bonaparte spurt hva han hadde tenkt å gjøre. Han svarte: Jeg vil betale utgifter i cash (altså i gull eller sølv) eller jeg betaler ikke i det hele tatt. Ved senere anledninger skal han ha blitt spurt om han ville utstede papirpenger igjen, men han nektet. Etter Waterloo, med fremmede makters hærer på eget territorium og enorme militære utgifter, var det såvidt tilgang på spesie gjaldt, ingen alvorlig mangel.
Denne artikkelen er basert på Andrew D. Whites bok "Fiat Money Inflation In France - How It Came, What It Brought, How It Ended".
Parallellene til dagens samfunn er slående: Det blir stadig vanskeligere å tjene til livets oppholde ved å arbeide mens interesse for spekulasjon, som bedre kan beskrives som gambling, øker. Forskjellene mellom rike og fattige øker. For å sitere Daryl Rober Schoon: Menneskeheten står på kanten til en ufattelig katastrofe, på kanten til en katastrofe som vi aldri har opplevd. Grunnen er inneboende økonomiske selvmotsigelser. Systemet bygget på gjeldspenger istedet for gull og sølv vil kollapse.
Daryl Robert Schoons tale er her:
Del 1
Del 2
Del 3
Del 4
Thursday, November 6, 2008
Russerne vil selge olje i rubler
President Medvedev sa i en tale Moskva igår at Russland vil selge olje i russiske rubler:
Effekten av dette er at rubelen vil styrkes og dollaren vil svekkes. I tillegg vil dette dreie Europa mot Russland fordi Europa kjøper olje og gass fra Russland. Europeerne vil nå trenge rubler, ikke dollar, for å holde industriene sine gående.
Effekten av dette er at rubelen vil styrkes og dollaren vil svekkes. I tillegg vil dette dreie Europa mot Russland fordi Europa kjøper olje og gass fra Russland. Europeerne vil nå trenge rubler, ikke dollar, for å holde industriene sine gående.
Wednesday, November 5, 2008
Gull og sølv raid på COMEX i desember
COMEX, råvere børsen i New York, hvor det handle råvarer, deriblant gull og sølv kommer til å bli raidet i desember ifølge Max Keiser:
Jurg Kiener fra Swiss Asia Capital forutser også dette:
Det gjør også John Embry:
Dette kommer til å sende dollaren ned, og prisene på gull og sølv vil eksplodere.
Jurg Kiener fra Swiss Asia Capital forutser også dette:
Det gjør også John Embry:
Dette kommer til å sende dollaren ned, og prisene på gull og sølv vil eksplodere.
Monday, November 3, 2008
Å kjøre med sommerdekk på vinterføre uten brems og ratt men med forsikret hund
På første siden i DN kan vi idag lese artikkelen "Forsikrer hund - men ikke inntekt", hvor Dag Mevold fra et firma som heter Cardif, foreslår at det burde innføres obligatorisk gjeldsforsikring for bolig. Folk forsikrer tross alt hundene sine (som ikke er obligatorisk såvidt meg bekjent), så hvorfor ikke tvinge dem til å forsikre gjelda si også. Da klinger pengene i kassa til Cardif.
Den obligatoriske forsikringen vil forvri og manipulere prisene i boligmarkedet mer enn det som allerede er tilfelle. Den betyr i praksis at nedgang i bolig markedet skal forsikres mot faktorer som presser bolig prisene ned, som f.eks økt arbeidsløshet. Økt arbeidsløshet vil føre til press på lønningene, som nødvendigvis vil føre til lavere boligpriser. For et års tid siden kunne vi lese at boligprisene ikke skulle falle sålenge renta og arbeidsløsheten var lav. Da dette ikke lenger er gitt, må tydeligvis hardere lut til.
Sett f.eks at denne forsikringen innføres. Sett videre at arbeidsløsheten øker, og at denne forsikringen trår til for de uheldige som har mistet jobben. Kostnadene må nødvendigvis dekkes av de som fremdeles har jobb og bolig. I tillegg vil de som ikke har bolig men jobb finne det vanskelig å komme seg inn på bolig markedet, ikke bare fordi boligprisene skal stabiliseres, men fordi premien på Mevolds obligatoriske forsikring øker. Risiko kan ikke forskyves i det uendelige, men den som gjør dårlige investeringer og beslutninger må til syvende og sist stå til rette for dette. Mevold sier at uten denne forsikringen blir det som å kjøre med sommerdekk på vinterføre. Det blir ikke noe vakkert syn fremover i bolig markedet, men denne planen vil i praksis bety at man tar bort ratt og bremsen og kun for lov til å gi full gass. Resultatet blir et fullstendig krasj.
Den obligatoriske forsikringen vil forvri og manipulere prisene i boligmarkedet mer enn det som allerede er tilfelle. Den betyr i praksis at nedgang i bolig markedet skal forsikres mot faktorer som presser bolig prisene ned, som f.eks økt arbeidsløshet. Økt arbeidsløshet vil føre til press på lønningene, som nødvendigvis vil føre til lavere boligpriser. For et års tid siden kunne vi lese at boligprisene ikke skulle falle sålenge renta og arbeidsløsheten var lav. Da dette ikke lenger er gitt, må tydeligvis hardere lut til.
Sett f.eks at denne forsikringen innføres. Sett videre at arbeidsløsheten øker, og at denne forsikringen trår til for de uheldige som har mistet jobben. Kostnadene må nødvendigvis dekkes av de som fremdeles har jobb og bolig. I tillegg vil de som ikke har bolig men jobb finne det vanskelig å komme seg inn på bolig markedet, ikke bare fordi boligprisene skal stabiliseres, men fordi premien på Mevolds obligatoriske forsikring øker. Risiko kan ikke forskyves i det uendelige, men den som gjør dårlige investeringer og beslutninger må til syvende og sist stå til rette for dette. Mevold sier at uten denne forsikringen blir det som å kjøre med sommerdekk på vinterføre. Det blir ikke noe vakkert syn fremover i bolig markedet, men denne planen vil i praksis bety at man tar bort ratt og bremsen og kun for lov til å gi full gass. Resultatet blir et fullstendig krasj.
Saturday, November 1, 2008
På vei mot hyperinflasjon
Fallende boligpriser, redningspakker, insolvente banker, økende arbeidsledighet, lave eller ingen utsikter for vekst, resesjonsfrykt, hva er årsaken til alt dette ?
Grunnen er at vi bruker papirbiter med blekk på som penger. Papirbitene, som er kredittenheter, trykkes uten noen som helst hemninger. Det som er en solvens krise hos banker over hele verden på grunn av derivatene som nå er i ferd med å eksplodere, eller eksploderer, er i ferd med å dytte hele systemet over kanten på stupet. Regjeringen sammen med Norges Bank og Dnb NOR har med den 350 milliarder store redningspakken, feiret i media som et skritt i den riktige retningen, kastet alle hemninger over bord. Aviser pusher historier hvor boliger selges. Det dreier seg nå kun om å opprettholde en illusjon om at papirbitene vi bruker som penger faktisk er verdt noe, og at kreditt er veien til lykke og velstand. Den kommende korreksjonen som nå kommer vil få ekstreme konsekvenser. Høy inflasjon vil bety at alle som lever av lønninger, pensjoner, trygder, altså enhver form for "fixed income" vil se betydelig reduksjon i kjøpekraften sin. Det er grunn til å frykte at regjeringen vil øke skatter og avgifter i den tro at det skaffer dem mer penger, mens de i virkeligheten sager over den grena de sitter på. Grunnen til at redningspakka pushes igjennom, regler endres for å endre nedskriving av tap og at Gjedrem går ut og sier at han ikke tror på høy inflasjon, høye renter og høy arbeidsledighet, er at de står med ryggen mot veggen. Både regjeringen og Gjedrem vet selvsagt at akkurat det de forteller folker IKKE vil skje, er det mest sannynlige scenarioet, men å si dette til offentligheten hadde skapt panikk og stilt en del veldig ubehagelige spørsmål. Istedet velger de å smøre leppestift på den grisen de selv har foret, i et desperat forsøk på å villede offentligheten, men som alt juks og bedrag, så vil dette ende plutselig. Jeg kan ikke fatte og begripe at ikke flere ser dette og at noe gjøres. Vi står på kanten til en megasmell. Fra regjeringa kan vi ikke vente noen hjelp. Regjeringa er i lomma på bankene, så vi kan forvente oss alle mulige "planer" fremover for å "fikse" problemene som har blitt skapt med tidliger "planer".
Priser på gull og sølv er manipulerte. I dag så jeg en overskrift om at gull hadde sitt største prisfall på 25 år i en månded. Javel, javel, og det mens aksjemarkedene deiser i bakken og bankene er insolvente!
Grunnen er at vi bruker papirbiter med blekk på som penger. Papirbitene, som er kredittenheter, trykkes uten noen som helst hemninger. Det som er en solvens krise hos banker over hele verden på grunn av derivatene som nå er i ferd med å eksplodere, eller eksploderer, er i ferd med å dytte hele systemet over kanten på stupet. Regjeringen sammen med Norges Bank og Dnb NOR har med den 350 milliarder store redningspakken, feiret i media som et skritt i den riktige retningen, kastet alle hemninger over bord. Aviser pusher historier hvor boliger selges. Det dreier seg nå kun om å opprettholde en illusjon om at papirbitene vi bruker som penger faktisk er verdt noe, og at kreditt er veien til lykke og velstand. Den kommende korreksjonen som nå kommer vil få ekstreme konsekvenser. Høy inflasjon vil bety at alle som lever av lønninger, pensjoner, trygder, altså enhver form for "fixed income" vil se betydelig reduksjon i kjøpekraften sin. Det er grunn til å frykte at regjeringen vil øke skatter og avgifter i den tro at det skaffer dem mer penger, mens de i virkeligheten sager over den grena de sitter på. Grunnen til at redningspakka pushes igjennom, regler endres for å endre nedskriving av tap og at Gjedrem går ut og sier at han ikke tror på høy inflasjon, høye renter og høy arbeidsledighet, er at de står med ryggen mot veggen. Både regjeringen og Gjedrem vet selvsagt at akkurat det de forteller folker IKKE vil skje, er det mest sannynlige scenarioet, men å si dette til offentligheten hadde skapt panikk og stilt en del veldig ubehagelige spørsmål. Istedet velger de å smøre leppestift på den grisen de selv har foret, i et desperat forsøk på å villede offentligheten, men som alt juks og bedrag, så vil dette ende plutselig. Jeg kan ikke fatte og begripe at ikke flere ser dette og at noe gjøres. Vi står på kanten til en megasmell. Fra regjeringa kan vi ikke vente noen hjelp. Regjeringa er i lomma på bankene, så vi kan forvente oss alle mulige "planer" fremover for å "fikse" problemene som har blitt skapt med tidliger "planer".
Priser på gull og sølv er manipulerte. I dag så jeg en overskrift om at gull hadde sitt største prisfall på 25 år i en månded. Javel, javel, og det mens aksjemarkedene deiser i bakken og bankene er insolvente!
Subscribe to:
Posts (Atom)